Dykking regnes som en risikosport, men riktig dykking er ikke særlig farlig. DAN (Divers Alert Network) har beregnet at det skjer omkring ett dødsfall pr 200 000 dykk. For å sette dette tallet i perspektiv, kan vi tenke på at:

  • 1 av 5500 bilførere i USA døde i trafikkulykker i 2008
  • 1 av 110 000 fallskjermhopp i USA i 2000 endte med en dødsulykke
  • 1 av 120 000 maratonløpere døde av hjerteattakk mellom 1975 og 2003

Dykking er med andre ord tryggere enn maratonløping og mange ganger sikrere enn å kjøre bil til jobben. En aforisme sier at «dykking er ikke farlig – så lenge du husker at det kan ta livet av deg!»

Likevel er en ulykke én for mange, og i Pingvin SDK er vi sterkt opptatt av sikkerhet og hvordan vi skal dykke trygt. Noen enkle retningslinjer for sikker dykking er:

  • Vit hva du gjør og la aldri en annen dykker presse eller overtale deg til å utføre dykk på en måte som du ikke selv er fullt ut komfortabel med.
  • Hvis din dykkebuddy ikke vil være med eller gir tegn til å gå til overflaten, er dette ikke et forslag. Diskusjonen kan man ta på land etter at man har rigget ned utstyret, og det finnes knapt en dykker med erfaring som ikke har avbrutt et dykk av en eller annen grunn. Gjerne før man har gått i vannet.
  • Sørg selvsagt alltid for at utstyret – inkludert du selv – er i en tilstand som ikke gjør dykking til en risiko. I tillegg til at du skal være i form til å dykke, skal du ikke dykke utover den erfaringen og den sertifiseringen du har.
  • Ha gjerne en person i overflateberedskap og samband (mobiltelefon, VHF-radio) lett tilgjengelig. Et illebefinnende under vann kan fort utvikle seg til en mer mye mer alvorlig situasjon enn om det skulle skje over vann, og da er det greit å kunne få tak i hjelp raskt. I tillegg er det alltid greit å få en hjelpende hånd når man skal på land med tungt utstyr.

Pingvin SDKs sikkerhetsregler finner du her.

Du skal også vite at Norges Dykkeforbund har opprettet et sikkerhetsfond som gir deg erstatning hvis du som medlem i en klubb tilsluttet NDF av en eller annen grunn velger å droppe vektbelte eller integrerte vekter under et dykk i Norden. Dette er fordi det er bedre å droppe blyet for tidlig enn for sent, og at økonomi ikke skal være en faktor når du vurderer å droppe blyet. Forbundet spør ikke om det var nødvendig å droppe vektene i den angjeldende situasjonen, bare om klubbtilknytning, kostnad for å erstatte vektene/vektbeltet og en rapport om hendelsen. Les mer om sikkerhetsfondet på NDFs websider.

Pingvin SDK har sikkerhetsutstyr som kan lånes gratis av klubbens medlemmer når det ikke kolliderer med klubbturer eller organiserte klubbdykk.

En vanlig praksis når større grupper dykker sammen, f.eks. på klubbturer eller dykketurer arrangert av kommersielle aktører, er å føre en felleslogg. Der noteres maksimumsdybde og maksimumstid for hvert dykkepar, pluss tid når paret gikk under vann. Hvis det føres felleslogg er det normal kotyme å overholde oppgitte maksimumstider, ellers kan ikke dykkeleder vite om det har oppstått et problem eller om dykkerne bare ikke etterlever de opplysningene de ga. «Plan the dive and dive the plan«. Som andre klubber tilsluttet Norges Dykkeforbund har Pingvin SDK en felleslogg som fylles ut av dykkeleder ved klubbarrangementer. Vi har utarbeidet en huskeliste for dykkeleder. Selv om du ikke har planer om å være dykkeleder på et klubbdykk, kan det være lurt å lese denne huskelisten. Kanskje du får noen gode tips om hvordan du kan gjøre din egen dykking enda tryggere?

Det er alltid lurt å ha tenkt gjenom på forhånd hva man skal gjøre og hvordan det skal varsles hvis det skulle oppstå en nødsituasjon. Pingvin SDK har derfor en handlingsplan der prosedyrene ved ulykke er skrevet ned, og en alarmplan som angir hvordan varsling skal foregå. Dette er dokumenter som kan være veldig greit å ha tilgjengelige hvis noe skulle skje, folk blir stresset og det «koker under topplokket».

I tillegg kan det være lurt å ha en nødplakat som kan lages på Kartverkets nettsider norgeskart.no. På en slik nødplakat finner man korrekt angivelse av stedsnavn samt GPS-koordinater slik at ambulanse eller luftambulanse lett kan finne riktig sted å rykke ut til.

På klubbdykk skal man ha dykkeleder, man skal bruke dykkeflagg (signalflagg «A», hvitt og blått med splitt) og man skal ha med seg oksygen i tilfelle noen har kommet litt for raskt opp eller viser tegn på mulig trykkfallsyke. Ikke nøl med å bruke oksygen; hvis du har nitrogenbobler i blodet vil oksygenterapi raskt gi bedring, og klubben har råd til de literne med oksygen.

Hvis du har lest helt hit og begynner å bli betenkt, ikke bli det. For mange av oss kan det føles unødvendig å styre og bale med handlingsplan, alarmplan, dykkeleder og oksygenkofferten som blir med på tur og tilbake igjen uten å bli brukt. Det er akkurat slik det skal være, for hvis man dykker trygt og sikkert har man ikke bruk for noe av dette hvis man ikke har ekstrem uflaks. På den andre siden: Vi avholder brannøvelser jevnlig, ihvertfall på jobben, gjør vi ikke? Og hvor mange av oss har opplevd en brann?