Vi møtte opp på Statoil Rotvoll på fredag etter jobb for å fordele utstyr og folk i bilene. Etter en stans for å handle mat i Åfjord ankom vi hytta til Kjetil i halvåtte-åttetida, og etter at vi vel var installert disket Irene opp med suppe.
Allerede i sjutida på lørdags morgen begynte det å bli bevegelse i folket. Byssegutten våknet tidlig og tenkte han like gjerne kunne sette i gang med steiking av bacon, sopp tomat og egg til frokost. Dessverre bommet han på lysbryteren og klarte å skru på lyset for de som lå på hemsen, men knurringen fra de som ble vekket i tidligste laget var heldigvis knapt hørbar. Været var litt grått da vi satte oss til frokostbordet, men da frokosten var fortært og middagen satt i ovnen hadde det klarnet fint opp slik meteorologene hadde lovet.
Dessverre revnet halstetningen til Kjetil da han skulle ta på seg drakten, så han ble snytt for dykking denne dagen. Fordelen for resten av gjengen var at vi dermed hadde dedikert båtmann/dykkeleder og slapp å dykke på skift. I strålende solskinn kjørte vi utover til lørdagens første dykk ved Olataren innenfor Almenningen der en grunne på 3-4 meter går over i en bratt vegg på sørsiden og med variert terreng med kamskjell-sandslette på nordsiden. På den sletta bodde ikke bare kamskjell, for Vidar tok en fin breiflabb på mellom tre og fire kilo.
Siden været var strålende og sjøen nesten like flat som et dansegulv, ble det bestemt at dagens andre dykk skulle være Kaura som ligger helt ytterst i Roan-skjærgården. På innsiden av Kaura var det en fin vegg over sandbunn på 18-20 meter, med noen grunner innenfor der igjen. På innsiden av Kaura var det god tmed tare på veggen, men rundt mot utsiden ble det mer avskuret. Flott dykkeplass, men veldig avhengig av ideelle forhold siden sjøen tar forholdsvis hardt så langt ute. Selv med nesten flat sjø kunne vi kjenne dønningene nede på 15-20 meters dyp.
Mens Arnstein passet kompressoren laget resten av gjengen til middag: Langtidsstekt lammelår à la Irene med ovnsstekte rotgrønnsaker og potet. Størker serverte en egenkomponert kamskjellforrett av kamskjellene som Dag og Vidar hadde plukket tidligere samme dag, og Irene sto for desserten.
Søndagen opprant med like fint vær som på lørdagen, men med litt mer dønninger utenfor de ytterste holmene. Kjetils feltreparasjon av nesten komplett revnet halsmansjett så ut til å holde, men det ble likevel bestemt at vi skulle finne en plass der bunnforholdene gjorde det mulig å spasere opp på land i tilfelle mansjetten skulle totalhavarere mens han var under vann. Vi gikk nordover og inn Beskelandsfjorden der Kjetil hadde sett lovende terreng ved Grønningen. Etter litt rekognosering gikk første lag i vannet mens lag nummer to satt og talte bobler i solskinnet. Siden det første laget kunne melde om lite annet enn sandbunn – 
om enn med rikelig breiflabb
– rett nordover, valgte lag nummer to å dykke langs landet utover. Her fant vi fine fjellformasjoner, mange ulike fisk og en morsom liten kløft som gikk innover i berget. Også lag nummer to svingte ut på sandbunnen for å se etter kamskjell, men det var lite å se. Imidlertid viste det seg at det stemte at det var rikelig med breiflabb, for Vidar fikk en på slynga mens Størker tok en på kniven. Og feltreparasjonen av halstetningen viste seg å holde tett.
Etter en tradisjonell restelunsj på hytta fulgt av rydding og vasking, møtte vi skodda nede i Fagerlia like før avkjøringen til Vanvikan, og med moderat fergekø måtte vi bare stå over en ferge på Rørvik.